
Arbeider man ærlig, hardt og målbevisst og greier å skaffe overskudd til seg selv og sin bedrift,
blir man lett uglesett og et offer for negativ omtale.
Vinner man derimot en skikkelig pengeslump i et lotteri er man helt.
Arbeider man ærlig, hardt og målbevisst, men uten å lykkes,
er man en sliter og en taper.
Har man ikke mulighet til å slite å jobbe fordi man er syk eller rammet er man en belastning.
Hvem er det som dømmer?
Hvem er det som vet?
Hva om vi kunne utnytte de positive ressursene i hvert enkelt menneske til beste for alle?
Urettferdighet, enkeltes tilsynelatende manglende evne til omsorg og forståelse for andre som kanskje ikke har det så greit, maktapparatetes "overkjøring" av individer hvor omstendighetene tilsier at man burde utvist romslighet og "sunt bondevett" i stedet for å følge byråkratiske regler er blant sakene
I tillegg kan det komme små drypp av hverdagslige hendelser som sett i større perspektiv likevel vil kunne konkludere med at alt henger i hop og at helheten kan være viktigere enn hensynet til den enkelte. Stort sett alle lirosas funderinger og betraktninger konkluderer med at det å være ærlig både overfor seg selv og andre er løsningen på det meste: SÅ ENKELT, -MEN LIKEVEL SÅ VANSKELIG.