Lirosa blomstrer...

Lirosa (Rosa pimpinellifolia) er hardfør og nøysom, full av små stikkende torner og sprer seg lett. Opprinnelig kommer den fra Sibir, kultivert siden begynnelsen på 1800-tallet.

Lenge står rosebusken uten synlige tegn på knopper til blomstring, en dag kan man såvidt skimte en knopp eller to, så helt plutselig skjer det liksom som en eksplosjon: roser springer ut overalt og de rene hvite blomstene som hver for seg er svært så enkle med sine fem kronblader og svake duft, er i mine øyne usedvanlig vakre.

De symboliserer på en måte muligheten til å nå mange med enkle og ærlige hensikter. Det jeg liker aller best er at den faktisk tåler vårt røffe klima her i fjellbygdas vinterland. Her ligger også mye symbolikk om man vil....

Naturens gang eller menneskestyrt vern???

Når bamsefar våkner fra vintersøvnen sin er han nok sulten og trenger mat.

I ymse skolebøker ble vi lært at bjørnen er planteeter men at det fantes en og annen slagbjørn som kunne ta sau eller andre dyr. I verneområder for bjørn dukker det utover våren stadig opp beviser for at bildet nok er mer sammensatt enn som så.

De som ferdes mye i skog og mark finner en mengde elgkadaver som viser at bamsefar nok ikke bare eter blåbær.

Naturens lov gir den sterkeste rett til overlevelse og den svakeste går under. Når mennesket påvirker bestanden av en art til å vokse mer vil det i neste nu gå utover andre bestander.

Sauenæringen har i en årrekke fått merke denne prolematikken og stadig flere sauebønder har sett seg nødt til å legge ned sine bruk.

Myndighetene har spyttet inn uhorvelige summer for vern av våre rovdyr og en stadig voksende stamme setter sitt preg på stadig flere samfunn.

Mennesker som bor i disse områdene er ofte frustrerte og mange engster seg for å ferdes i skog og mark.

Ekspertene mener denne angsten er grunnløs og ofte har vi sett holdninger som nærmest håner dem som uttrykker slik engstelse.

Denne elgkua ble tatt av bjørn i fjor vår, hun bar på to kalver og spørsmålet er hvilke dyr vi skal verne om?

En sauebonde som finner sine skamferte og lidenede husdyr vil naturligvis kjenne smerte og over tid bli påvirket.

Elgjegere som oppdager mengder av stygt behandlede dyr vil også kjenne frustrasjon.

Dette er en problematikk som må taes på alvor uavhengig av om bjørnen er reell "farlig" eller ikke. De fleste rovdyr vil naturlig sky mennesket og trekke seg unna lenge før man ville vært i nærheten av å oppdage dem. En rikholdig fauna kan være et mål i seg selv men menneskelige følelser og behov må taes på alvor, så også andre dyr enn våre fire store......

Velkommen til lirosas spinnerier

Med behov for en ytringsside som dreier seg om annet og mer enn strikkespinn og kreativitet ønskes herved nye lesere velkommen til lirosas tanker og spinnerier.

Mangt og mye engasjerer og stjeler energi samt flytter fokus bort fra de positive tingene i livet.

Urettferdighet, enkeltes tilsynelatende manglende evne til omsorg og forståelse for andre som kanskje ikke har det så greit, maktapparatetes "overkjøring" av individer hvor omstendighetene tilsier at man burde utvist romslighet og "sunt bondevett" i stedet for å følge byråkratiske regler er blant sakene lirosa ønsker å fokusere på.

Lirosa vil sette spørsmålstegn ved samfunnssaker og menneskelige forhold.

I tillegg kan det komme små drypp av hverdagslige hendelser som sett i større perspektiv likevel vil kunne konkludere med at alt henger i hop og at helheten kan være viktigere enn hensynet til den enkelte. Stort sett alle lirosas funderinger og betraktninger konkluderer med at det å være ærlig både overfor seg selv og andre er løsningen på det meste: SÅ ENKELT, -MEN LIKEVEL SÅ VANSKELIG.