En kjøkkenbenk til besvær

På kjøkkenbenken hoper det seg raskt og alltid opp med en hel masse saker og ting, papirer og alt som man må legge fra seg et sted og ikke riktig vet hvor, når man står der med de ulike sakene i hendene. Ingen familiemedlemmer er bedre eller verre en noen annen, men det er de færreste som tar seg på tak å rydde og plukke opp etter seg slik at de respektive dingsene får plass der de egentlig hører hjemme. Et forferdelig og grusomt rot som kan psyke ned den sterkeste sjel, og kjøkkenbenken fremstår som et synlig og skamfullt symbol på vår grenseløse overflod i vår del av verden.

Det er ikke bare på kjøkkenbenken det hoper seg opp, men stort sett overalt og hvem har tid og ork til å fjerne alt det redselsfulle rotet som vi strengt tatt ikke engang har bruk for?

En god gammeldags husmor kanskje som steller og rydder og vasker og lager mat fra bunnen av og ikke trenger å bekymre seg for annet enn familiens og boligens ve og vel. Innimellom glimter hun til med sitt nærvær og med et skippertak der det enkleste bare er å skufle alt rett i søpla, for hvem er det som savner noe når alt kommer til alt? Vi kjøper jo bare nytt hele tiden likevel så snart vi har lyst på noe. Og har vi ikke penger akkurat da, så handler vi på krita for alle behov skal tilfredstilles nå og med det samme. En stakket stund er alt såre vel og kjøkkenbenken kan fremstå som et glansbilde fra en svunnen tid eller et bilde fra en interiørkatalog.

Akk, så lenge det varer.